OFEL
Opplæringskontoret for elektrofag
Sogn og Fjordane
Firdavegen 6
6800 FØRDE
Concord
Nå slår de alarm om lave søkertall til lokal elektroutdanning.
Les saka i Fjordenes Tidene! Tekst og foto av Gjert Myrestrand.
Elektrofirmaene Sætren AS og Ulvesund Elektro AS i Måløy frykter det lave tallet lokale søkere til elektrolinja på Eid vidaregåande skule får konsekvenser for bransjen. Det er stor lærlingmangel og rekruttering er enklere når lærlingene har lokal tilknytning.
Det er til sammen 16 elektrolærlinger hos Sætren AS og Ulvesund Elektro AS!
– En er så godt som garantert jobb med dette fagbrevet i lomma. Det er lærlingene som er framtida vår sier Dagrun Almenning Kvalheim i Sætren og Ståle Sandal i Ulvesund Elektro.
Nå roper de varsko om at det er svært få søkere fra ytre Nordfjord til elektrolinja ved Eid vidaregåande skule.
– Vi fikk rett og slett en bekymringstelefon fra Eid vidaregåande skule om dette, sier Almenning Kvalheim.
– Så langt vi vet er det bare én elev fra ytre Nordfjord som har søkt elektrolinja. Vi er litt mer usikre på om det er noen fra Selje-området som har søkt, legger hun til.
Per i dag har Sætren AS 40 ansatte, ni av disse er lærlinger. Av Ulvesund Elektro sine 42 ansatte er sju lærlinger.
Dagrun Almenning Kvalheim sier at det er et veldig behov for folk med elektroutdanning i årene fremover.
– Det første året på elektrolinja på Eid er elevene innom «alt». Så kan de spesialisere seg. Vi i Sætren trenger elektrikere, automatikere, og dataelektronikere i årene fremover. Det å være elektriker i dag handler om langt mer enn å montere stikkontakter og lamper. Grunnlaget man får med en elektroutdannelse gir ungdommen store valgmuligheter, enten det dreier seg om yrkesretning eller videre utdanningsløp.
Avhengig av lokale søkere
Det er installasjonssjef Arnljot Hole og leder for automasjon Rune Berg som er ansvarlige for lærlingene på hvert sitt fagfelt hos Sætren AS.
Deres erfaring er at lokale søkere er enklere å rekruttere. De har tilknytning til stedet.
– Det er den måten vi har å rekruttere fra lokalområdet fra. Å få folk til å flytte hit er straks verre. Vi ser gjerne at lokale ungdommer søker på elektrolinja på Nordfjordeid og på yrkesfag generelt. Vi er nesten litt avhengige av det på sikt, sier Arnljot Hole.
– På automasjon er lokalgeografien litt mindre kritisk. Vi har som mål å bli nasjonale på automasjon, men vi vil gjerne ha lokale ungdommer som vil satse på en karriere hos oss. Lærlingordningen gir en unik mulighet til å prøve ut dette spennende yrket, sier Rune Berg.
Angrer ikke på valget
En av lærlingene hos Sætren er Preben Dåvøy Hatlenes fra Selje. Han angrer ikke på valget han har tatt.
– Jeg har en eldre bror som ble skipselektriker. Det har nok påvirket meg litt. Men jeg har alltid likt å skru ting fra hverandre og sammen igjen. Jeg trives kjempegodt som lærling. Jeg har fått være med på omtrent alt Sætren driver med, og nå skal jeg snart opp til fagprøven, forteller han til Fjordenes Tidende.
Amar Abdullah er også lærling hos Sætren. Han kom sammen med familien fra Syria til Norge i 2017.
– Da jeg kom til Norge begynte jeg å lete etter en spennende yrkesvei som passet mine interesser og hadde god jobbsikkerhet. Jeg har hatt interesse for små elektriske motorer og elektronikk siden jeg var liten, så jeg bestemte meg for å satse på elektroutdannelse på Nordfjordeid. Jeg satser på å gå videre på teknisk fagskole eller ingeniørskole, og nå finnes det muligheter for å ta fagskole på nett over tre år samtidig som man er i arbeid, sier han.
Katrine Lunde fra Selje sier at det er litt tilfeldig at hun nå er lærling hos Sætren.
– Jeg var nok litt lite motivert til å bare sitte i et klasserom i tre år til da jeg gikk ut av ungdomsskolen. Venninna mi, Guro Lesto Larsen, ville gå elektro, og jeg tenkte at det kunne være fint å gå sammen med henne. Det var ikke verre enn det. Men jeg har aldri angret på valget jeg tok. Jeg trives veldig godt her, sier hun.
Ulvesund Elektro i Deknepollen jobber mye mot det maritime markedet, og melder om det samme behovet som Sætren.
– Kanskje er rundt 70 prosent av vår produksjon på det maritime, men vi er en totalleverandør innen elektro og jobber også mye på land og for privatkunder. Vi har bruk for både elektrikere, automatikere og datateknikere, og vil kunne tilby lærlingplasser innen alle tre fagområder, sier administrativ leder Ståle Sandal.
– Det er en stor vekst innen automasjon, og automasjon drar også med seg elektro. Enkelt sagt: Oppfører du deg på skolen og har papirene i orden, så får du lærlingkontrakt, enten hos oss eller hos Ulvesund Elektro, legger Dagrun Almenning Kvalheim til.
– Elevene må selv finne lærlingplass
Øystein Halbrent er opplæringskonsulent hos Opplæringskontoret for elektrofag Sogn og Fjordane, NELFO, i Førde. Jobben hans begynner når elektroelevene har fått seg lærlingplass hos en bedrift.
– Elevene må selv gå aktivt ut og søke om lærlingplass. Det er omtrent som å søke en vanlig jobb, med søknad og intervju. Vi kommer inn når lærlingkontrakten skal skrives, og sikrer at bedriftens opplegg stemmer med læreplanen som eleven har. Vi hjelper både bedriften og lærlingen i gang, og sørger for at lærlingene får en myk start i yrkeslivet. Ellers følger vi opp lærlingene gjennom hele perioden de er i lære, helt fram til fagbrevet.
– Dette er en veldig spennende og interessant utdanning å ta. Den gir massevis av muligheter når man kommer seg ut i yrkeslivet. Her kan en utvikle seg til nesten hva som helst. Når en først har fagbrevet ligger mulighetene åpne. Hele landet trenger folk med denne utdannelsen, og behovet er også stort internasjonalt, sier Halbrent.
Automasjon
Automasjon dreier seg mer om styring av elektriske systemer, som å regulere en elektromotor eller å styre systemene i et smarthus eller i en bedrift, mens generell elektro handler om å installere strøm på opptil 1000 volt i en bedrift eller å legge opp strøm i en bolig. Det er mange som har begynt på elektriker-fagbrevet som ønsker å bygge på med et fagbrev i automasjon.
– Det som er så bra med faget er at du kan ta det litt som det kommer. Med fagbrev får en jobb over hele landet, eller i utlandet. Du har en grunnutdanning du kan flyte på og som du kommer til å sette pris på. Og en trenger ikke som tiendeklassing å bestemme seg for hvilken retning en ønsker å gå i. Det valget tar man etter å ha fått en grunnopplæring i alle fagområdene det første året.
For å få fagbrev som elektriker må en jobbe som lærling i to og et halvt år, mens en trenger halvannet år i lære for å kunne ta fagbrev i automasjon. Automatikerne må ha et år lenger på skolebenken, så totaltiden for å kunne ta fagbrev er den samme.
